“Stjålet” av Lucy Christopher

Bokbloggturnéen til Cappelen Damm åpnes denne høsten av meg og boken “Stjålet”. Neste blogger til å skrive om boken er Lene fra Lenes blogg.
Da vi ble presentert for høstens bøker falt jeg umiddelbart for denne boken. Lite visste jeg hvor relevant denne bokens tema skulle være i forhold til hva som har skjedd her til lands nå i august.

Stjålet. Kidnappet. Hva tenker den personen som blir utsatt for dette? Dette er det vi får ta del av i denne boken. Hovedpersonen er Gemma. Hun er på flyplassen med foreldrene sine, men har gått bort fra dem for å få litt tid for seg selv. Som en vanlig tenåring trenger hun litt tid for seg selv, spesielt når hun har vært lenge sammen med foreldrene sine. Hun møter kidnapperen på en kaffebar. Siden han hjelper henne med betaling av kaffien hennes når det viser seg at hun kun har penger i feil valuta blir hun sittende og prate med han. Han virker kjent..

Boken skrives fra Gemma’s perspektiv. Jeg-perspektivet. Kidnapperen beskrives som du. Boken er et brev fra Gemma – til kidnapperen. Hun beskriver hva hun føler, hva hun tenker og hva kidnapperen gjør og sier. Hun stiller spørsmål. Hvorfor henne? Hater han henne? Etter hvert som hun blir kjent med han viser det seg at han har planlagt dette lenge. Hun spør både seg selv og kidnapperen igjen – hvorfor henne? Han mener at han har reddet henne. Reddet henne? Ved å ta henne bort fra alt og alle hun kjenner? De befinner seg i ødemarken. Hun får flere forsøk til å rømme. Men det viser seg vanskeligere enn hun trodde.. hun er nær ved å dø ved et av forsøkene – og hun er takknemlig når han pleier henne tilbake til god helse.

De inngår en avtale. Gemma og kidnapperen. Om hun mistrives like mye etter 4 måneder skal han kjøre henne til nærmeste by og la henne gå. Så hva skjer? Jeg vil ikke røpe noenting. Men hva skjer når man kun er to stykker alene, helt øde og forlatt. Vi har alle hørt om Stockholm-syndromet. Vil Gemma klare å unngå å få andre følelser enn hat så lenge hun vet at friheten er innenfor rekkevidde? Bare tiden vil vise.

Jeg likte denne boken veldig godt, men det er tungt å lese en bok i jeg-format. Spesielt når den hovedsaklig kun har to hovedpersoner. Allikevel gir forfatteren oss et godt innblikk i hva hovedpersonen (offeret) tenker på de forskjellige tidsperspektivene og jeg føler jeg får tatt en del i den opplevde situasjonen.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.