Helgen som forsvant…

Nå som hverdagen er på plass med to unger i barnehage og begge foreldrene i 100% jobb, så hadde jeg jo håpet at helgene skulle vare lengre, men nei.. helgen forsvinner fortsatt før jeg får sukket for meg.

På lørdag var det endelig på tide med babysvømming igjen for meg og Daniel. Dette har vi gledet oss til lenge. Merkelig nok så var det bare 3 (vel egentlig 4, men den ene babyen og mammen måtte bare dra igjen da babyen var trøtt og bare gråt) av 12 babyer + foreldre tilstede denne første gangen etter ferien. Veldig behagelig for oss som var der da – god plass i bassenget og garderoben, og lite “støy” (blir ganske mye lyd av 12 babyer med foresatte). Daniel koste seg i bassenget selv om det er ganske lenge siden vi har badet nå. De første gangene blir jo naturligvis litt tilvenning igjen før vi begynner med nye teknikker og dukking igjen.
Etter lunsj og slikt tok jeg med meg begge guttene ned til Hålandsmarka ved Stokkelandsvannet for å se på alt som skjedde der i forbindelse med Ganddalsdagen. Jeg traff mange kjente, noe som medførte en litt frustrert Alexander, men tror det bedret seg da vi traff på faster Marit og han (ganske uventet for oss begge) fikk en 50-lapp av henne til å bruke på hva han ville. Han kjøpte seg først en is, og da vi var ferdige med Ganddalsdagen var vi på Europris og han fikk kjøpe lørdagsgodt også. Resten av pengene gikk på sparebøssen.

På søndag hadde vi egentlig avtalt en playdate hos Eirik og Ingrid, men siden Ingrid var blitt syk ble vi hjemme. Det datt stort sett ned regn hele dagen, og da blir det automatisk mye tv-titting på Alexander, noe jeg ikke er så veldig begeistret for… men så lenge det ikke er slik hver dag så får det gå en gang i blant. Etter han hadde hatt litt tv-fri, så ble han og

1157491_10151830691750733_1839556639_n

Kim invitert på kino med en kamerat av Kim og hans tvillinggutter som er like gamle som Alexander. Kjempekoselig! Imens de var der bakte jeg og Daniel litt boller og kanel-i-svingene! Endelig fikk jeg til noen vellykkede kanel-i-svingene! Måtte tilogmed ha med noen på jobb i dag og dele med mine gode kolleger!

I dag har jeg fullført den tredje og siste boka i Fifty Shades serien. Nå må jeg bare vente på filmen(e) og evt kanskje en fjerde bok.. ryktene sier at hun holder på med en ny…

Årets ansikt av Sophia Bennett

Siste boken jeg leser i 2012 for bokbloggturnéen er denne. I går var det ingaplinga som ga sin mening om boken, og i morgen er det Siri sin tur.

Jeg synes boken er lettlest. Innholdet derimot er ikke like lett. Delvis handler det om å utvikle seg selv, om å tro på seg selv. Men i tillegg handler den om familie og alvorlig sykdom. Hovedpersonen, Ted, blir oppdaget som modell, samtidig som søsteren, som alle alltid har sett på som den vakre av de to, får kreftdiagnosen. Man kan alle og enhver sette seg inn i den vanskelige tankegangen. Skal Ted satse på modellkarrieren? Eller skal hun la være og heller være sammen med søsteren? Kan man se mot framtiden samtidig som man ikke vet hvordan fremtiden ser ut for en av de nærmeste i familien?

Jeg synes boken var veldig kjekk og lettlest. Passer veldig godt for jenter fra 13årsalderen og oppover. Dette ble en kort bokanmeldelse, men tror de fleste vil finne denne boken til å være en bok å si seg fornøyd med.

“Stjålet” av Lucy Christopher

Bokbloggturnéen til Cappelen Damm åpnes denne høsten av meg og boken “Stjålet”. Neste blogger til å skrive om boken er Lene fra Lenes blogg.
Da vi ble presentert for høstens bøker falt jeg umiddelbart for denne boken. Lite visste jeg hvor relevant denne bokens tema skulle være i forhold til hva som har skjedd her til lands nå i august.

Stjålet. Kidnappet. Hva tenker den personen som blir utsatt for dette? Dette er det vi får ta del av i denne boken. Hovedpersonen er Gemma. Hun er på flyplassen med foreldrene sine, men har gått bort fra dem for å få litt tid for seg selv. Som en vanlig tenåring trenger hun litt tid for seg selv, spesielt når hun har vært lenge sammen med foreldrene sine. Hun møter kidnapperen på en kaffebar. Siden han hjelper henne med betaling av kaffien hennes når det viser seg at hun kun har penger i feil valuta blir hun sittende og prate med han. Han virker kjent..

Boken skrives fra Gemma’s perspektiv. Jeg-perspektivet. Kidnapperen beskrives som du. Boken er et brev fra Gemma – til kidnapperen. Hun beskriver hva hun føler, hva hun tenker og hva kidnapperen gjør og sier. Hun stiller spørsmål. Hvorfor henne? Hater han henne? Etter hvert som hun blir kjent med han viser det seg at han har planlagt dette lenge. Hun spør både seg selv og kidnapperen igjen – hvorfor henne? Han mener at han har reddet henne. Reddet henne? Ved å ta henne bort fra alt og alle hun kjenner? De befinner seg i ødemarken. Hun får flere forsøk til å rømme. Men det viser seg vanskeligere enn hun trodde.. hun er nær ved å dø ved et av forsøkene – og hun er takknemlig når han pleier henne tilbake til god helse.

De inngår en avtale. Gemma og kidnapperen. Om hun mistrives like mye etter 4 måneder skal han kjøre henne til nærmeste by og la henne gå. Så hva skjer? Jeg vil ikke røpe noenting. Men hva skjer når man kun er to stykker alene, helt øde og forlatt. Vi har alle hørt om Stockholm-syndromet. Vil Gemma klare å unngå å få andre følelser enn hat så lenge hun vet at friheten er innenfor rekkevidde? Bare tiden vil vise.

Jeg likte denne boken veldig godt, men det er tungt å lese en bok i jeg-format. Spesielt når den hovedsaklig kun har to hovedpersoner. Allikevel gir forfatteren oss et godt innblikk i hva hovedpersonen (offeret) tenker på de forskjellige tidsperspektivene og jeg føler jeg får tatt en del i den opplevde situasjonen.

Den grønne sirkelen – av Stefan Casta

Da er det duket for et innlegg om en ny bok jeg har lest i forbindelse med bokbloggturnéen til Cappelen Damm.

Fra baksiden av boken:
En tirsdag i begynnelsen av november forsvinner fire ungdommer sporløst fra kulturskolen i Fågelbo. Ingen vet hvor de har tatt veien. Ikke en gang de selv! Dette er et forsøk på å rekonstruere hva som hendte med dem, og hva de opplevde. Det bygger på en dagbok og på filmklippene de etterlot seg.

Da jeg startet å lese boken kjente jeg at dette ikke var boken for meg. Jeg syntes det var mange detaljer som manglet, og det virket rett og slett kjedelig, men så kom vi da til punktet i boken hvor ungdommene forsvinner fra kulturskolen. Her endret hele boken seg, og også min oppfattelse av den. Som leser ble jeg dratt med i mystikken og klarte omtrent ikke å legge fra meg boken. Det er lenge siden jeg har hatt så stor leserglede som jeg fikk i denne boken.

Ikke bare vet ikke ungdommene hvor de er; de vet ikke om det de opplever er virkelig. Solen er for sterk til å se på, de må konstant beskytte øynene sine. Regnet som faller fra himmelen er så stort og tungt at det gjør vondt. Det virker ikke som om det finnes andre mennesker eller dyr, alt er tilsynelatende øde og forlatt. Hva som egentlig har skjedd er det opp til leseren å trekke egne konklusjoner om. Etter hvert finner ungdommene fram til en bolig ved en låve. Her velger de å søke ly og starte opp livet. Jakten etter mat er den første utfordringen. Ungdommene føler seg ikke trygge, og det viser seg at de kanskje ikke er alene allikevel..

Jeg ble som nevnt veldig positivt overrasket av denne boken. Den klarte virkelig å skape en nysgjerrighet og mystikk som passet meg. Noen små referanser til historie (svartedøden) og eventyr (Alice in Wonderland) gjør det også lett å kunne relatere mer til opplevelsen ungdommene gjennomgår.
Dette er absolutt en bok jeg anbefaler sterkt for leseglade mennesker, og kanskje enda mer til de som trenger å vekke leselysten igjen.

Forrige blogger som skrev om denne boken var Ikke bare ei bok, og neste blogger ut er Lesekaninen.

Gratiskyss i mørke – av Glenda Millard

Jeg er igjen med i bokbloggturnéen til Cappelen Damm, og denne gangen ble jeg utvalgt til å være blant de som skal blogge om denne boken; Gratiskyss i mørke av Glenda Millard. I går var det Ellikken sin tur til å blogge. Og i morgen er det Nina sin tur.

Hovedpersonen i boken er den unge gutten Rask som vi møter mens han er i ferd med å rømme hjemmefra. Han ender opp på gata og møter der en eldre mann, Billy, og litt etter litt utvikler de et godt forhold og hjelper hverandre når det behøves.

Rask liker kunst og bøker. Mye av tiden blir derfor tilbragt på biblioteket. Der finnes det masse ulike bøker, mange med kunst i også.
Plutselig bryter det ut krig. Rask og Billy drar til biblioteket og her finner de lille Max på 6 år som venter på mammaen sin. Det går opp for dem at hun sannsynligvis ikke vil komme, så de tar seg av Max.

De drar videre sammen de tre. Finner mat i butikker, tar sjelden mer enn de behøver, prøver å holde seg borte fra trøbbelmakere. Til slutt finner de ruinene av en fornøyelsespark. Her slår de seg ned.
En tenåringspike dukker opp med en liten baby. Sakte og sikkert får de kontakt med henne og de passer på at hun og babyen har det de behøver. De utvikler et vennskap.

Etter hvert viser det seg at Billy har tatt seg vann over hodet. Han ser ikke lenger klart. Nå er det Rask som stepper inn og tar ansvar. Han ønsker å gjøre det beste for alle sammen. Soldatene nærmer seg og de må finne en vei ut. Sammen.

Jeg likte denne boken veldig godt, og synes den passet best for eldre ungdommer / unge voksne. Som leser bygger du opp en forståelse for hvordan man ikke får med seg alt som skjer i den store verden, men kun ser det som skjer med seg selv der og da. Rask og Billy virket ikke til å være klar over at det var fare for krig, selv om de var oppegående mennesker som kunne lese. Det viste seg jo etter krigen hadde brutt ut at avisene hadde skrevet om fredsforhandlinger osv. Avskåret fra den “normale” hverdagen de fleste lever mister man oversikt  og informasjon.

Dette viser også igjen i hvordan forfatteren har fremstilt unge Max på 6 år. Han ønsker å finne mammaen sin. Etter hvert forstår han nok at ikke dette går. Og da går drømmen til gården til bestefaren. Selv om han vet at bestefar ikke lever lenger. Max ser ikke farer og hva som skjer rundt ham. Han tenker på hva han vil. Her og nå.

Lettlest bok. God underholdning.