Drømmenes land av Vidar Sundstøl

Drømmenes landJeg har nettopp fullført denne boken som ebok på min ipad. Lastet den ned fra bokkilden og overførte den til Flow reader applikasjonen.

Boken handler om norskættede Lance Hansen som bor i USA. Han er politimann og er den som oppdager at en norsk turist er blitt drept. Lance bidrar til etterforskingen og får etter hvert mistanker om at morderen er en helt annen person enn den som faktisk blir arrestert. Dette er bok nr 1 i en trilogi som Sundstøl har fått rivertonpris for.

Jeg likte denne boken veldig godt. Den kombinerer tre ting jeg liker; krim, Norge og USA. Man blir godt kjent med hovedpersonen og det bygges opp til at man blir nysgjerrig på hva som vil skje videre. Lance graver både i mordetterforskningen og i sin egen familiehistorikk, noe som flettes godt sammen.

Har allerede startet å lese på fortsettelsen og ser fram til mange kjekke timer.

3096 dager av Natascha Kampusch

Nok en gang har jeg fått lov til å delta i bokbloggturnéen som arrangeres av Cappelen Damm. Denne gangen er det boken Natascha Kampusch har skrevet om sine opplevelser i 8 års fangenskap som jeg har lest. I går leste vi Kasiopeiias anmeldelse, og i morgen er det Anthrofashion sin tur. Historien til Natascha har fasinert meg (og sannsynligvis hele verden) helt siden hun rømte 23 august 2006, så jeg føler meg på en måte beæret som får  lov til å ta del i tankene, opplevelsene og refleksjonene til Natascha gjennom denne boken. Da jeg fikk boken kjente jeg litt skuffelse over at den var så tynn, men etter hvert som jeg leste boken og tankene mine var sterkt fokusert på situasjonen som blir beskrevet er det kanskje like så greit at boken ikke var tykkere… jeg er ganske sikker på at Natascha har mange detaljer i minnet sitt fra disse åtte årene som kommer til å være hennes levende mareritt for resten av livet, og de er det nok kanskje like så lurt at ikke jeg og resten av leserne i verden får ta del i et større bilde av situasjonen enn det Natascha har “tegnet” for oss i denne boken…

Hun beskriver detaljert hva som skjedde og hva hun tenkte den dagen kidnappingen fant sted. Det 8 år lange fangenskapet får jeg som leser også innblikk i, og jeg er imponert over hvor psykisk sterk Natascha må ha vært for å overleve alle disse årene med fysisk og psykisk nedbrytelse, mishandling og tortur. Natascha beskriver flere ganger hva hun tenkte for å ikke la seg knekke, hvilke krav kidnapperen hadde som hun nektet å følge for å vise at hun fortsatt hadde egen vilje. Hun blir godt kjent med kidnapperen, både på godt og vondt. I åtte år er han hennes eneste kontakt, noe som gjør at de får et tett bånd og hun ser ikke bare ondskapen som bor i ham, men også de gode og “normale” sidene. På et tilfelle gir hun seg selv et løfte om å redde det redde barnet hun den gang er når hun blir 18 år og klar. Det løftet klarer hun å holde. Historien til Natascha tar ikke slutt den dagen hun klarer å rømme fra kidnapperen. Hun beskriver videre hvordan politiet fortsetter å svikte ved å gå til media med historien hennes til tross for å ha lovet henne å ikke gjøre dette. Det blir også avdekket at politiet har gjort flere grove feil under forsøkene på å finne henne etter hun ble kidnappet.

Boken er veldig sterk lesing og jeg vil med nød si at den kan passe for unge voksne, voksne og muligens ungdomsskoleelever. Etter å ha lest boken sitter man gjerne igjen med spørsmål om hvorfor det må skje slike ting her i verden, og Natascha skriver det best selv på følgende måte:“Samfunnet trenger gjerningsmenn som Wolfgang Priklopil for å gi et ansikt til det onde som bor i det, og for selv å kunne ta avstand fra det. Samfunnet trenger bildene av fangekjellere for ikke å måtte se inn i de mange leilighetene og forhagene, hvor volden viser sitt besteborgerlige ansikt. Samfunnet benytter ofrene fra spektakulære saker, som meg, til å fraskrive seg ansvaret for alle dem som daglig utsettes for forbrytelser, navnløse ofre som ikke får hjelp – selv om de ber om det.”


Reckless – hud av stein – Cornelia Funke

Da var det duket for nok en bokbloggturné deltakelse. På menyen denne gangen har jeg fått servert boken Reckless av Cornelia Funke. I går var det Englehår som blogget om boken, og i morgen er det Ladybug som avslutter denne turnéen!

Umiddelbart da jeg startet å lese boken falt jeg litt for den, men entusiasmen dalte dessverre da jeg kom meg litt ut i boka. Jeg liker måten forfatteren ser for seg speilverdenen som Jacob, Will og Clara befinner seg i – men gjennomførelsen av selve boken synes jeg blir for ujevn. Først hopper man 12 år fra det første kapittelet til det andre. Deretter blir noen hendelser beskrevet veldig detaljert, mens jeg heller skulle visst mer om det som skjedde i de 12 årene mellom kapittel 1 og 2. Man får et lite innblikk i fortiden, men jeg synes man nesten kan sammenligne boken med Star Wars filmene hvor man først lager film nummer 4, 5 og 6 – før man endelig lager film nummer 1, 2 og 3. Hadde dette være en fortsettelse av 1 eller 2 tidligere bøker hadde det vært mer logikk i måten forfatteren har bygget opp historien på.

Selve historien dreier seg om brødrene Reckless; Jacob og Will. Jacob finner det han kaller speilverdenen da han som 12åring lurer seg inn på det lukkede kontoret til faren sin som er forduftet. 12 år senere er det skjedd mye i speilverdenen, og Jacob må bruke all lærdom fra de 12 årene for å redde lillebroren Will fra å bli en goyl.

Kjærlighet, sjalusi, eventyr, fantasi.. det er mange beskrivelser og alle passer denne boken. Jeg likte boken veldig godt da den fikk meg til å se for meg denne speilverdenen og alle figurene der. En god ungdomsbok, men som nevnt ovenfor – burde vært fortsettelsen på noe..

“Nesten som før”

Nok en gang er jeg med i Bokbloggturnéen, og denne gangen er det novellesamlingen “Nesten som før” jeg har lest. 11 norske ungdomsbokforfattere har skrevet om hvordan det er å være 14 år. I går var det Kasiopeiia som blogget om boken, og i morgen er det Eirinsurr sin tur.

Og nå sitter jeg er og er meg, og det er bare fordi at farmor og farfar traff hverandre på en fest for lenge siden. Heldigvis at noen holdt den festen, kan man si, for hvis ikke, hadde ikke jeg vært her.
– Linde Hagerup “Nesten sommerfugl”

Jeg synes forfatterene virkelig har gjort en god jobb med å gi leseren en forståelse av hvordan det er å være i 14 års alderen. De forskjellige novellene har vidt forskjellige temaer, men inneholder alle situasjoner, tanker og følelser som alle som har vært (eller er) 14 år kjenner igjen.
Man forstår usikkerheten, de vanskelige valgene, tankene man lurer på om andre vet at man har, hvor lett man føler seg utenfor, vennskap som i det ene øyeblikket er supert og i det neste øyeblikket er fylt av sjalusi og mistenksomhet, hvor flaut alt kan virke vedrørende kropp og kjærlighet og mye mer.

Jeg syntes boken var veldig lettlest og jeg synes dette er en bok for de fleste ungdommer i 12-15 års alderen. Den vil nok kanskje virke mest appellerende til jenter, men jeg tror også gutter vil ha godt utbytte av boken. Kanskje det er lettere å forstå hverandre etter å ha lest denne boken?  Tenåringer flest har så mange tanker og hormoner at det er veldig lett å misforstå  hverandre grunnet usikkerhet, sårbarhet og frykt for å være anderledes. Denne boken viser at alle har sine egne ting som de tenker på og bekymrer seg for – selv om de er tøffe på utsiden..

“Etter festen”

Nå er jeg i gang igjen med blogging om bøker jeg leser. Det som er spennende med å være med i bokbloggturnéen er at jeg får mulighet til å lese bøker jeg kanskje ellers ikke hadde kommet på å velge selv. Denne gangen har jeg fått lov til å lese boken “Etter festen” av Hans Petter Laberg. I går fikk vi lese Elin sin anmeldelse av boken og i morgen er det Askeladden sin tur.

Jeg har nesten glemt hvor mye jeg gledet meg til den lørdagen.
Kanskje fordi jeg har jobbet så hardt etterpå for å glemme den.
Det var lørdag og jeg stod ved døra.
Den var lås, hun ville ikke åpne, ikke for noen.
Men jeg visste at hun ville åpne for meg.
Vi hadde jo snakket sammen så mange ganger.
Hun kjente meg også.
Hun ville åpne for meg.
Tenk deg at du har gjort noe du ikke kan fortelle til noen.
Noe du aldri trodde du kunne gjøre. Noe som har skadet en annen.
Noe du vil angre resten av livet.

Det er tydelig allerede fra ingresset på baksiden av boken og fra tittelen på boken at det er skjedd noe alvorlig. Selve boken bygges opp mot avsløringen av hva som er skjedd samtidig som vi som lesere får ta del i nåtiden. Hovedpersonen virker til å være plaget av tankene sine over hva som skjedde på festen, men han føler ikke at han kan fortelle noen om dette. Allikevel merker venner og familie at det er noe galt. De forsøker å snakke med han, men alle forsøk på å prate om det blir avvist. Han har en person han kan fortelle det til, nemlig bestemoren, men slik situasjonen er i nåtiden kan han ikke lenger fortelle det til henne heller.

Jeg synes boken bygget seg fint opp mot avsløringen, men jeg ble litt skuffet av hva som ble avslørt. Det var nemlig dette jeg trodde fra starten av hadde skjedd, så jeg håpet jo at det ville være noe annet – noe mer overraskende. Kanskje dette har med at jeg har lest flere bøker om samme emne, og sett filmer om lignende situasjoner? En ungdom på 14-18 år vil kanskje ikke umiddelbart trekke de samme konklusjonene like tidlig som jeg gjorde – og da vil boken være veldig aktuell. Den viser godt hvordan en slik situasjon oppleves for hovedpersonen, og hvordan tankene til en person fungerer med alkohol involvert.

Hadde hovedpersonen gjort det han gjorde dersom han var edru? Nei, det tror jeg ikke.

Jeg vil absolutt anbefale denne boken til ungdom i 14-18 års alderen, spesielt før de begynner å dra på fester med alkohol for å gi de en liten pekepinn på hva som kan skje.

**************************************
Edit – er litt usikker på om det faktisk er nevnt at det er alkohol involvert på denne festen, men det var det som slo tankene mine da jeg leste boken.