Helgen som forsvant…

Nå som hverdagen er på plass med to unger i barnehage og begge foreldrene i 100% jobb, så hadde jeg jo håpet at helgene skulle vare lengre, men nei.. helgen forsvinner fortsatt før jeg får sukket for meg.

På lørdag var det endelig på tide med babysvømming igjen for meg og Daniel. Dette har vi gledet oss til lenge. Merkelig nok så var det bare 3 (vel egentlig 4, men den ene babyen og mammen måtte bare dra igjen da babyen var trøtt og bare gråt) av 12 babyer + foreldre tilstede denne første gangen etter ferien. Veldig behagelig for oss som var der da – god plass i bassenget og garderoben, og lite “støy” (blir ganske mye lyd av 12 babyer med foresatte). Daniel koste seg i bassenget selv om det er ganske lenge siden vi har badet nå. De første gangene blir jo naturligvis litt tilvenning igjen før vi begynner med nye teknikker og dukking igjen.
Etter lunsj og slikt tok jeg med meg begge guttene ned til Hålandsmarka ved Stokkelandsvannet for å se på alt som skjedde der i forbindelse med Ganddalsdagen. Jeg traff mange kjente, noe som medførte en litt frustrert Alexander, men tror det bedret seg da vi traff på faster Marit og han (ganske uventet for oss begge) fikk en 50-lapp av henne til å bruke på hva han ville. Han kjøpte seg først en is, og da vi var ferdige med Ganddalsdagen var vi på Europris og han fikk kjøpe lørdagsgodt også. Resten av pengene gikk på sparebøssen.

På søndag hadde vi egentlig avtalt en playdate hos Eirik og Ingrid, men siden Ingrid var blitt syk ble vi hjemme. Det datt stort sett ned regn hele dagen, og da blir det automatisk mye tv-titting på Alexander, noe jeg ikke er så veldig begeistret for… men så lenge det ikke er slik hver dag så får det gå en gang i blant. Etter han hadde hatt litt tv-fri, så ble han og

1157491_10151830691750733_1839556639_n

Kim invitert på kino med en kamerat av Kim og hans tvillinggutter som er like gamle som Alexander. Kjempekoselig! Imens de var der bakte jeg og Daniel litt boller og kanel-i-svingene! Endelig fikk jeg til noen vellykkede kanel-i-svingene! Måtte tilogmed ha med noen på jobb i dag og dele med mine gode kolleger!

I dag har jeg fullført den tredje og siste boka i Fifty Shades serien. Nå må jeg bare vente på filmen(e) og evt kanskje en fjerde bok.. ryktene sier at hun holder på med en ny…

Hverdagen er her!

Da var hverdagen på plass. I morges stod vi opp alle fire, stelte oss, smurte på matpakker og dro avgårde. Kim leverte begge guttene i barnehagen og jeg var innenfor dørene på jobb før klokken var 07.00.
Må innrømme jeg slet litt med å konsentrere meg på jobb og satt mye å kikket bort på telefonen i tilfelle den skulle til å ringe fra barnehagen. Men det skjedde ikke, og jeg forventet heller egentlig ikke at det skulle skje. Jeg var veldig spent da jeg dro hjemover for å hente guttene mine.
Alexander var ute og lekte da jeg kom, og han ble straks med meg inn for å hente lillebroren sin (eller det var nå kanskje heller lekene inne på småbarnsavdelingen som var mest lokkende for han). Daniel var i full gang med leking og babling med en av de andre ungene på avdelingen sin da vi kom. Han observerte meg og fortsatte på med lekingen. Han hadde vært en fornøyelse å ha med å gjøre hele dagen. Hadde sovet godt ved begge hvilene sine og hadde spist og lekt.
Vel hjemme hadde Kim middagen klar, og vi satte oss ned og spiste som en skikkelig kjernefamilie.

Så da gjenstår bare alle de andre hverdagene i mange år fremover! Gleder meg jeg!

Ryddegutten

I det nydelige været vi fikk i går tok jeg og Alexander oss en trilletur. Vi skulle ned til Stokkelandsvannet for å gi litt brød til endene, men siden jeg ikke kjente noe ubehag mens jeg gikk valgte jeg å gå videre for å se om kanskje faster Marit var ute i hagen i finværet. Noe hun selvsagt var. Hun og Ove hadde også besøk av barnebarnet deres Sissel, som da er min tremenning. Har aldri hilst på henne før, så det var koselig. Hun hadde en liten gutt som lå og sov i vogna hele tiden, ca 6 måneder gammel.
Alexander fikk låne noen duplo klosser som han lekte med. Faster var veldig imponert av hvor fint han lekte, og hun ble enda mer imponert når han plutselig fant ut at han skulle rydde lekene. Da hun spurte om han ville ha en is svarte han “Ja, jeg skal bare rydde først” og så vips så var alle lekene fint pakket bort og han satt og ventet på isen. Skjønnasen min!

De fleste ulykker skjer i hjemmet

I går klarte Alexander å hoppe og slå hodet sitt på kjøkkenbordet. Ble et kutt rett under øyenbrynet. Etter en is og masse trøst virket det ikke til at det var noe vondt. Kim tok en telefon til legevakten og de ville gjerne se på han for å vurdere om det måtte sys.

Og det måtte det. Ikke en kjekk opplevelse for hverken oss som foreldre eller for Alexander. Legen advarte oss at bedøvelsen ville svi, men jeg tror kanskje det verste for Alexander var at han måtte bli holdt fast. Kim lå med han på benken og holdt bena hans fast mellom sine egne og også hendene med sine egne hender. Sykepleieren holdt fast hodet mens legen satte bedøvelsen og deretter sydde. I perioder var Alexander nesten “borte” i all skrikingen, og da var det hardt å være mamma og sitte å høre på. Men på slutten, når de drev med syingen, fikk vi kontakt med han og han ga klar beskjed hva han ville. “Jeg vil hjem. Jeg vil ha plaster. Ferdig nå.” Da legen skulle klippe tråden ble han redd og sa “Ikke klipp meg”. Stakkars gutten min. Etterpå fikk han velge seg klistermerke, og ga også da klar beskjed “Jeg må få 2!”
Kim tok han med ned for å se på ambulansene og brannbilene, og en snill dame der åpnet porten så vi fikk se inn. Etterpå ble det en tur på Statoil for å kjøpe is.

Home sweet home

Alltid deilig å komme hjem, selv om vi koser oss masse på ferie. Herlig å observere Alexander “oppdage” alle lekene sine på nytt. Var godt og vel 35 grader inne da vi kom inn, heldigvis har vi jo en frittstående aircondition sak som vi tok inn og satte på, så temperaturene bedret seg raskt.

Alexander var i seng til helt normal leggetid og uten noen problemer. Han duppet av etter flyet hadde landet på Sola og fram til baggasjehentingen, så han var nok trøtt nok. Flyturen hjem gikk like bra som flyturen ned, Alexander oppførte seg kjempefint og imponerte med å kunne sitte i ro i så mange timer. (Lenge leve ipad!)

Et lite sommerbilde (trykk på det for å se det større):