Reckless – hud av stein – Cornelia Funke

Da var det duket for nok en bokbloggturné deltakelse. På menyen denne gangen har jeg fått servert boken Reckless av Cornelia Funke. I går var det Englehår som blogget om boken, og i morgen er det Ladybug som avslutter denne turnéen!

Umiddelbart da jeg startet å lese boken falt jeg litt for den, men entusiasmen dalte dessverre da jeg kom meg litt ut i boka. Jeg liker måten forfatteren ser for seg speilverdenen som Jacob, Will og Clara befinner seg i – men gjennomførelsen av selve boken synes jeg blir for ujevn. Først hopper man 12 år fra det første kapittelet til det andre. Deretter blir noen hendelser beskrevet veldig detaljert, mens jeg heller skulle visst mer om det som skjedde i de 12 årene mellom kapittel 1 og 2. Man får et lite innblikk i fortiden, men jeg synes man nesten kan sammenligne boken med Star Wars filmene hvor man først lager film nummer 4, 5 og 6 – før man endelig lager film nummer 1, 2 og 3. Hadde dette være en fortsettelse av 1 eller 2 tidligere bøker hadde det vært mer logikk i måten forfatteren har bygget opp historien på.

Selve historien dreier seg om brødrene Reckless; Jacob og Will. Jacob finner det han kaller speilverdenen da han som 12åring lurer seg inn på det lukkede kontoret til faren sin som er forduftet. 12 år senere er det skjedd mye i speilverdenen, og Jacob må bruke all lærdom fra de 12 årene for å redde lillebroren Will fra å bli en goyl.

Kjærlighet, sjalusi, eventyr, fantasi.. det er mange beskrivelser og alle passer denne boken. Jeg likte boken veldig godt da den fikk meg til å se for meg denne speilverdenen og alle figurene der. En god ungdomsbok, men som nevnt ovenfor – burde vært fortsettelsen på noe..

“Nesten som før”

Nok en gang er jeg med i Bokbloggturnéen, og denne gangen er det novellesamlingen “Nesten som før” jeg har lest. 11 norske ungdomsbokforfattere har skrevet om hvordan det er å være 14 år. I går var det Kasiopeiia som blogget om boken, og i morgen er det Eirinsurr sin tur.

Og nå sitter jeg er og er meg, og det er bare fordi at farmor og farfar traff hverandre på en fest for lenge siden. Heldigvis at noen holdt den festen, kan man si, for hvis ikke, hadde ikke jeg vært her.
– Linde Hagerup “Nesten sommerfugl”

Jeg synes forfatterene virkelig har gjort en god jobb med å gi leseren en forståelse av hvordan det er å være i 14 års alderen. De forskjellige novellene har vidt forskjellige temaer, men inneholder alle situasjoner, tanker og følelser som alle som har vært (eller er) 14 år kjenner igjen.
Man forstår usikkerheten, de vanskelige valgene, tankene man lurer på om andre vet at man har, hvor lett man føler seg utenfor, vennskap som i det ene øyeblikket er supert og i det neste øyeblikket er fylt av sjalusi og mistenksomhet, hvor flaut alt kan virke vedrørende kropp og kjærlighet og mye mer.

Jeg syntes boken var veldig lettlest og jeg synes dette er en bok for de fleste ungdommer i 12-15 års alderen. Den vil nok kanskje virke mest appellerende til jenter, men jeg tror også gutter vil ha godt utbytte av boken. Kanskje det er lettere å forstå hverandre etter å ha lest denne boken?  Tenåringer flest har så mange tanker og hormoner at det er veldig lett å misforstå  hverandre grunnet usikkerhet, sårbarhet og frykt for å være anderledes. Denne boken viser at alle har sine egne ting som de tenker på og bekymrer seg for – selv om de er tøffe på utsiden..

“Etter festen”

Nå er jeg i gang igjen med blogging om bøker jeg leser. Det som er spennende med å være med i bokbloggturnéen er at jeg får mulighet til å lese bøker jeg kanskje ellers ikke hadde kommet på å velge selv. Denne gangen har jeg fått lov til å lese boken “Etter festen” av Hans Petter Laberg. I går fikk vi lese Elin sin anmeldelse av boken og i morgen er det Askeladden sin tur.

Jeg har nesten glemt hvor mye jeg gledet meg til den lørdagen.
Kanskje fordi jeg har jobbet så hardt etterpå for å glemme den.
Det var lørdag og jeg stod ved døra.
Den var lås, hun ville ikke åpne, ikke for noen.
Men jeg visste at hun ville åpne for meg.
Vi hadde jo snakket sammen så mange ganger.
Hun kjente meg også.
Hun ville åpne for meg.
Tenk deg at du har gjort noe du ikke kan fortelle til noen.
Noe du aldri trodde du kunne gjøre. Noe som har skadet en annen.
Noe du vil angre resten av livet.

Det er tydelig allerede fra ingresset på baksiden av boken og fra tittelen på boken at det er skjedd noe alvorlig. Selve boken bygges opp mot avsløringen av hva som er skjedd samtidig som vi som lesere får ta del i nåtiden. Hovedpersonen virker til å være plaget av tankene sine over hva som skjedde på festen, men han føler ikke at han kan fortelle noen om dette. Allikevel merker venner og familie at det er noe galt. De forsøker å snakke med han, men alle forsøk på å prate om det blir avvist. Han har en person han kan fortelle det til, nemlig bestemoren, men slik situasjonen er i nåtiden kan han ikke lenger fortelle det til henne heller.

Jeg synes boken bygget seg fint opp mot avsløringen, men jeg ble litt skuffet av hva som ble avslørt. Det var nemlig dette jeg trodde fra starten av hadde skjedd, så jeg håpet jo at det ville være noe annet – noe mer overraskende. Kanskje dette har med at jeg har lest flere bøker om samme emne, og sett filmer om lignende situasjoner? En ungdom på 14-18 år vil kanskje ikke umiddelbart trekke de samme konklusjonene like tidlig som jeg gjorde – og da vil boken være veldig aktuell. Den viser godt hvordan en slik situasjon oppleves for hovedpersonen, og hvordan tankene til en person fungerer med alkohol involvert.

Hadde hovedpersonen gjort det han gjorde dersom han var edru? Nei, det tror jeg ikke.

Jeg vil absolutt anbefale denne boken til ungdom i 14-18 års alderen, spesielt før de begynner å dra på fester med alkohol for å gi de en liten pekepinn på hva som kan skje.

**************************************
Edit – er litt usikker på om det faktisk er nevnt at det er alkohol involvert på denne festen, men det var det som slo tankene mine da jeg leste boken.

Jern.

“Jern er en skarp, rik og fabulerende endetidsroman. I fokus for handlingen står Perennial Spirituality Center, en nyreligiøs bevegelse som ledes av den ideologiske rottefangeren Biv Boeser. Hans lære er at alle trossystemer er sanne, at alle tegn peker rett mot dommedag, men at de få utvalgte skal overleve katastrofen.

I går leste vi Ladybug sin anmeldelse av boken og i morgen er det Ingalill sin tur. I dag er det derimot min tur til å anmelde denne boken.

Boken er skrevet av Torgrim Eggen og er hans 13. bok. Da jeg fikk boken i posten var det med stor iver at jeg åpnet den og begynte å lese. Etter kort tid ble jeg oppmerksom på at det var fryktelig mange skrivefeil og det fikk meg til å tenke mye på hva slags bok dette egentlig var. Det var først når neste kapittel begynte at jeg oppdaget at dette var lagt opp slik med vilje. Eggen skriver ut i fra flere perspektiv som flettes sammen et lite stykke ut i boken, en skrivemåte jeg liker veldig godt. Det starter da først med Gro, eller Yasmina, sin blogg med ferdig innebygde skrivefeil. Deretter får vi bli kjent med Ove og Ina før vi etter hvert blir introdusert for Biv Boeser.

Dessverre stoppet iveren min ganske raskt. Boken har et interessant tema og en interessant oppbygging, men jeg fant boka veldig tung å lese og dessverre ikke så fengende som jeg håpet på. Muligens trenger jeg litt flere år på bena før jeg er i stand til å sette pris på denne boka for det den er, men per i dag vil jeg si at dette ikke var en bok for min smak. Boken får deg til å tenke, noe som er veldig positivt – så kanskje om jeg velger å lese den for andre gang vil jeg oppleve å se boken på en annen måte enn denne gang.

Bli med på bokbloggturné!

Vil du blogge for Cappelen Damm?
Vi ønsker kontakt med flere aktive bokbloggere.

Vil du vite mer om bokbloggturnéen? Og lurer du på hvilke bøker det er som skal ut på turné denne våren? Her er noen av de utvalgte titlene:

Tråder, Sophia Bennett
Skeleton Creek, Patrick Carman
Jern, Torgrim Eggen
Tilstrekkelig vakkert, Synne Sun Løes
Kjør!, Helene Guåker
Vinterjenter, Laurie Halse Anderson
Enmannsorkester, Eivind Buene
Merket, P. C. og Kristin Cast
Sex, død og ekteskap, Jon Øystein Flink
Hestenes klan, Live Bonnevie
Den siste magiker, Sigbjørn Mostue
Don Fridtjof, Anna Bache-Wiig og Lisa Aisato
De Fire Store: Bukk fra luften, bukk fra bunnen – Obstfelder er forsvunnen!, Øystein Runde og Geir Moen

Les mer om bøkene på vår hjemmeside: www.cappelendamm.no

Vi søker også generelt bloggere som er interessert i å motta nyheter fra Cappelen Damm.
Send en mail til Nina og si hvilken type bøker du er interessert i, samt bloggadresse, mail og postadresse.

Plutselig var det gått en uke…

Tiden flyr virkelig i fra meg og jeg glemmer helt ut å skrive i bloggen.

På fredag var jeg en tur hos Frisøren og ble ny!

Ny frisyre og farge

Ny frisyre og farge

Veldig fornøyd med resultatet, så jeg tror jeg har endelig funnet meg en fast frisør! Merket det med én gang at hun visste hva hun holdt på med! Lørdag tikket det inn melding om at søskenbarnet mitt Jan har blitt pappa igjen, denne gangen til en gutt som skal hete Sondre André. Jeg gleder meg masse til å møte Alexander sin nyeste tremenning!

I går var det så nydelig vær, så jeg tok meg en spontan gåtur til Sandnes sentrum. Møtte Linn Katrine og Wenche fra babyverden der og vi var på café sammen. Veldig koselig. Etterpå tok jeg toget hjemover og var en liten tur innom Inger før jeg gikk inn til meg selv.

I dag satt Kim på med en kamerat til jobb, så da hadde jeg bilen hjemme. Følte jeg måtte ut på kjøretur siden den først stod der, så da ble det til at jeg dro på Barnas Hus og kjøpte Babybjörn Baby Carrier Active og NUK smokker. Håper Alexander kanskje vil ta NUK smokkene siden han ikke bryr seg om MAM smokkene lenger. Bæreselen ble jeg veldig fornøyd med. Prøvde den etter vi hadde spist middag og Alexander ga tydelig beskjed at han var trøtt. Han protesterte litt da han oppdaget at han holdt på å sovne, men plutselig sov han skikkelig godt inntil brystet mitt der. Kjempeherlig!

Jeg jobber hardt med meg selv vedrørende å ha tålmodighet når Alexander gråter fordi han er trøtt. Noen dager sovner han veldig fort, mens andre dager tar det 1-2 timer. Det har blitt litt bedre synes jeg, men jeg klarer fortsatt ikke å la han ligge å gråte for lenge. Om det blir for ille med gråtingen velger jeg å gi han mer mat, og da ender det som regel med at han sovner raskt.
Nå har jeg også fått vært vitne til at Alexander har begynt å bli skeptisk. Var på besøk hos svigermor på jobben på lørdag – og da gikk leppene hans ganske kraftig nedover innen kort tid når hun holdt han. Dumt at det skal være sånn, men det er jo helt normalt ut i fra det jeg leser.

Har levd litt usunt i det siste. Nå som det endelig ser ut til at snøen begynner å forsvinne satser jeg på at jeg skal få trimmet enda mer og skal dermed også tenke sunnere når det gjelder middager og snacks.. (men skal nok klare å unne meg litt kos i ny og ne allikevel!)

Er kommet i gang med boken jeg leser i Bokbloggturnéen denne runden. Litt tung til å begynne med, men ut i fra det jeg har lest på baksiden av boken tror jeg at det kan bli ganske spennende etter hvert som jeg kommer dypere inn i den.