Helgen som forsvant…

Nå som hverdagen er på plass med to unger i barnehage og begge foreldrene i 100% jobb, så hadde jeg jo håpet at helgene skulle vare lengre, men nei.. helgen forsvinner fortsatt før jeg får sukket for meg.

På lørdag var det endelig på tide med babysvømming igjen for meg og Daniel. Dette har vi gledet oss til lenge. Merkelig nok så var det bare 3 (vel egentlig 4, men den ene babyen og mammen måtte bare dra igjen da babyen var trøtt og bare gråt) av 12 babyer + foreldre tilstede denne første gangen etter ferien. Veldig behagelig for oss som var der da – god plass i bassenget og garderoben, og lite “støy” (blir ganske mye lyd av 12 babyer med foresatte). Daniel koste seg i bassenget selv om det er ganske lenge siden vi har badet nå. De første gangene blir jo naturligvis litt tilvenning igjen før vi begynner med nye teknikker og dukking igjen.
Etter lunsj og slikt tok jeg med meg begge guttene ned til Hålandsmarka ved Stokkelandsvannet for å se på alt som skjedde der i forbindelse med Ganddalsdagen. Jeg traff mange kjente, noe som medførte en litt frustrert Alexander, men tror det bedret seg da vi traff på faster Marit og han (ganske uventet for oss begge) fikk en 50-lapp av henne til å bruke på hva han ville. Han kjøpte seg først en is, og da vi var ferdige med Ganddalsdagen var vi på Europris og han fikk kjøpe lørdagsgodt også. Resten av pengene gikk på sparebøssen.

På søndag hadde vi egentlig avtalt en playdate hos Eirik og Ingrid, men siden Ingrid var blitt syk ble vi hjemme. Det datt stort sett ned regn hele dagen, og da blir det automatisk mye tv-titting på Alexander, noe jeg ikke er så veldig begeistret for… men så lenge det ikke er slik hver dag så får det gå en gang i blant. Etter han hadde hatt litt tv-fri, så ble han og

1157491_10151830691750733_1839556639_n

Kim invitert på kino med en kamerat av Kim og hans tvillinggutter som er like gamle som Alexander. Kjempekoselig! Imens de var der bakte jeg og Daniel litt boller og kanel-i-svingene! Endelig fikk jeg til noen vellykkede kanel-i-svingene! Måtte tilogmed ha med noen på jobb i dag og dele med mine gode kolleger!

I dag har jeg fullført den tredje og siste boka i Fifty Shades serien. Nå må jeg bare vente på filmen(e) og evt kanskje en fjerde bok.. ryktene sier at hun holder på med en ny…

Hverdagen er her!

Da var hverdagen på plass. I morges stod vi opp alle fire, stelte oss, smurte på matpakker og dro avgårde. Kim leverte begge guttene i barnehagen og jeg var innenfor dørene på jobb før klokken var 07.00.
Må innrømme jeg slet litt med å konsentrere meg på jobb og satt mye å kikket bort på telefonen i tilfelle den skulle til å ringe fra barnehagen. Men det skjedde ikke, og jeg forventet heller egentlig ikke at det skulle skje. Jeg var veldig spent da jeg dro hjemover for å hente guttene mine.
Alexander var ute og lekte da jeg kom, og han ble straks med meg inn for å hente lillebroren sin (eller det var nå kanskje heller lekene inne på småbarnsavdelingen som var mest lokkende for han). Daniel var i full gang med leking og babling med en av de andre ungene på avdelingen sin da vi kom. Han observerte meg og fortsatte på med lekingen. Han hadde vært en fornøyelse å ha med å gjøre hele dagen. Hadde sovet godt ved begge hvilene sine og hadde spist og lekt.
Vel hjemme hadde Kim middagen klar, og vi satte oss ned og spiste som en skikkelig kjernefamilie.

Så da gjenstår bare alle de andre hverdagene i mange år fremover! Gleder meg jeg!

Innkjøringsdager i barnehagen

Nå har vi hatt de to første innkjøringsdagene i barnehagen for Daniel. På mandag var planen at vi skulle være der i ca 1 time. Vi ble værende litt lenger så da fikk han delta i lunsj sammen med de andre barna på avdelingen også. Han koste seg hele tiden.

I dag skulle han være der ca 2 timer, og jeg skulle gå ut av syne (men være lett tilgjengelig) – så jeg holdt meg inne på kjøkkenet og pauserommet (var et møte på pauserommet til å begynne med så derfor jeg var på kjøkkenet). Da de to timene var gått kom Anne Brit (som er Daniel sin primærkontakt) og Daniel inn på pauserommet til meg. Han hadde kost seg

Skøyerguttene

Skøyerguttene

masse både ute og inne. Hun hadde byttet bleie på han uten problem, og han hadde spist fint. Han viste allerede tegn til å kjenne seg igjen inne på avdelingen.

Jeg merker godt på han at han er i en periode hvor han utvikler seg masse nå. Ser nye ting han lærer seg hver eneste dag. På mandag i barnehagen så han at de andre ungene var flinke til å stå og gå på egenhånd, så nå reiser han seg rett som det er for å forsøke å stå på egenhånd. Ble visst virkelig inspirert. Han har også øvt seg lenge på å vinke, og i dag da jeg spurte om han skulle vinke god natt til Kim så gjorde han det.

Fødselshistorien til Daniel

Våknet ca kl 4. Ikke trøtt. Litt vond i ryggen, og noe nedpress. Etter 2 timer stod jeg og Alexander opp ca 06.30. Stelte oss og spiste frokost. Etter hvert syntes jeg det føltes mer og mer ut som om nedpresset kom jevnt og varte lenge. Tok på en rieteller på pc ‘en (contraction master) og tok tiden.. og jaggu meg var det ca 7 min mellom hver gang… så da konkluderte jeg med at det kanskje var rier jeg hadde fått meg. God timing det siden vi skulle på føden for overtidskontroll kl 11.

På overtidskontrollen ble jeg satt på CTG registrering. Denne registrerer kynnere/rier. Jeg ga beskjed at jeg egentlig trodde jeg hadde fått rier, og da jordmoren så tallene på den første rien som ble registrert stod hun bare å måpte for hun syntes tallet var så høyt i forhold til min reaksjon. De andre riene som ble registrert i løpet av de 20 minuttene var ikke like høye da. Hadde høy start, men roet seg ned.

Fikk så snakke med lege som sjekket babyen med ultralyd og siden jeg sa at jeg trodde jeg hadde rier sjekket hun også om de riene hadde gjort noe effektivt for meg. 2 cm åpning fant hun, og så tøyde hun litt for å få ting litt mer i gang.

Alexander ble hentet av svigermor da hun var ferdig på jobb, og så var det bare å vente. Riene holdt seg temmelig regelmessig på 7 minutter i mellom så lenge jeg satt/lå. Etter hvert tok de seg også opp i varighet, men de holdt seg på 7 minutter i mellom. Om jeg var stående kom de hyppigere, men varte da kortere. Over midnatt (30/9-12 ca kl 01) ringte jeg inn til føden for å høre hva de syntes. De mente at så lenge riene fortsatt hadde 7 minutter mellomrom var det lurt å vente med å dra inn. La meg i senga og prøvde å sove. Våknet jo for hver ri, men fikk nok sove litt innimellom – masse små powernaps. Var mange ganger på toalettet for følte hele tiden det presset på blæra mi. Et sted mellom 6 og 6.30 om morningen hørte jeg et knepp. Lå lenge og tenkte mens jeg mye kjente at riene tok seg opp. Gikk på toalettet og følte det var masse vann som kom. Riene fortsatte å ta seg opp. Hadde tatt med meg mobilen inn på badet, så jeg brukte den for å ringe og vekke Kim. Ga klar beskjed til han da han kom inn på badet at vi måtte avgårde. Han ringte sykehuset, og de ville snakke litt med meg også. De spurte Kim om vi kom til å nå frem i tide eller om de skulle sende ambulanse. Vi kjørte selv. Klokka var 7 mens vi kjørte la jeg merke til. Var ikke noe behagelig å kjøre med så sterke rier.

Oppe på fødeloftet var de klar for fødsel. Jordmoren vi fikk (Janet) spurte om jeg hadde pressetrang, det hadde jeg ikke så da ble det inn på registrering og sjekk. 5 cm åpning. Inne på føderommet ble jeg sittende på knærne og hvile overkroppen på sengen. Tok lang tid før jeg orket å komme meg opp i senga. Jordmoren spurte hvordan forrige fødsel var, og jeg fortalte om badekar og lystgass på sengen etterpå. Etter en stund spurte hun om hun skulle fylle i badekaret, men jeg sa hun kunne bare finne lystgassen. Følte ikke den gjorde meg svimmel eller ør i det hele tatt denne gangen, men den var god å ha allikevel. Ca 1 time etter vi hadde kommet inn på rommet sjekket hun status igjen og da var vi kommet til 7 cm. En knapp halvtime senere kom trykketrangen, men jeg var ikke 10 cm enda så måtte prøve mitt beste å holde tilbake. Ikke så lett når kroppen plutselig lever sitt eget liv. Gikk heldigvis ikke lenge før jeg kunne presse. Men i motsetning til forrige fødsel var det ikke befriende å presse denne gangen. Hver eneste pressrie var veldig vond syntes jeg. Jeg lå sidelengs i senga og Kim satt på en stol rett ved siden av meg og holdt meg i hendene. Jeg klaget masse. Uff så masse. «Jeg vil ikke, jeg vil ikke» «Jeg er varm!» Og når Kim fikk den lure idéen om å slippe hendene mine for å finne en kald klut til meg fikk jeg panikk «Kim, ikke gå fra meg. Ikke gå!!!» Så han var kjapt tilbake for å si det sånn og barnepleier var den som fant en våt klut. Etter 13 minutter var endelig lille Daniel ute. 3850 gram og 50 cm lang. Hodeomkrets var 36 cm.