Den grønne sirkelen – av Stefan Casta

Da er det duket for et innlegg om en ny bok jeg har lest i forbindelse med bokbloggturnéen til Cappelen Damm.

Fra baksiden av boken:
En tirsdag i begynnelsen av november forsvinner fire ungdommer sporløst fra kulturskolen i Fågelbo. Ingen vet hvor de har tatt veien. Ikke en gang de selv! Dette er et forsøk på å rekonstruere hva som hendte med dem, og hva de opplevde. Det bygger på en dagbok og på filmklippene de etterlot seg.

Da jeg startet å lese boken kjente jeg at dette ikke var boken for meg. Jeg syntes det var mange detaljer som manglet, og det virket rett og slett kjedelig, men så kom vi da til punktet i boken hvor ungdommene forsvinner fra kulturskolen. Her endret hele boken seg, og også min oppfattelse av den. Som leser ble jeg dratt med i mystikken og klarte omtrent ikke å legge fra meg boken. Det er lenge siden jeg har hatt så stor leserglede som jeg fikk i denne boken.

Ikke bare vet ikke ungdommene hvor de er; de vet ikke om det de opplever er virkelig. Solen er for sterk til å se på, de må konstant beskytte øynene sine. Regnet som faller fra himmelen er så stort og tungt at det gjør vondt. Det virker ikke som om det finnes andre mennesker eller dyr, alt er tilsynelatende øde og forlatt. Hva som egentlig har skjedd er det opp til leseren å trekke egne konklusjoner om. Etter hvert finner ungdommene fram til en bolig ved en låve. Her velger de å søke ly og starte opp livet. Jakten etter mat er den første utfordringen. Ungdommene føler seg ikke trygge, og det viser seg at de kanskje ikke er alene allikevel..

Jeg ble som nevnt veldig positivt overrasket av denne boken. Den klarte virkelig å skape en nysgjerrighet og mystikk som passet meg. Noen små referanser til historie (svartedøden) og eventyr (Alice in Wonderland) gjør det også lett å kunne relatere mer til opplevelsen ungdommene gjennomgår.
Dette er absolutt en bok jeg anbefaler sterkt for leseglade mennesker, og kanskje enda mer til de som trenger å vekke leselysten igjen.

Forrige blogger som skrev om denne boken var Ikke bare ei bok, og neste blogger ut er Lesekaninen.

Rhodos-ferien 2012 – del to

Nå har vi hatt to veldig gode middager her på hotellet. En gang per uke har man nemlig mulighet til å booke seg inn på en gresk eller italiensk restaurant. Her fikk vi masse forskjellige retter og det var helt utrolig godt begge dagene.

Kveldene virker ikke like kjølige denne uken som de gjorde forrige uke. Enten er det blitt varmere eller så har vi blitt vant med temperaturen. Badingen blir det så-som-så med, da jeg synes det er kaldt å gå ned i bassenget. Kjennes jo godt ut når jeg endelig kommer meg uti, men det tar fryktelig lang tid hver eneste gang.
En ting som sannsynligvis kommer til å hindre meg til å dra tilbake til Rhodos er kakerlakker… til nå har vi hatt to stykker på badet. Den første forsvant før Kim fikk mulighet til å ta den, den andre fikk han tatt i går – og så har vi lagt noe over sluken som er under skapene på badet for å forhåpentligvis hindre flere av de til å komme inn. Jeg får jo helt angst når jeg ser de ekle krypene der. Tror Kim ble litt overrasket over at jeg reagerte som jeg gjorde begge gangene.

Alexander spiser litt mer nå enn i begynnelsen forrige uke, men det viser seg jo at han har fått opp en ny jeksel. Så nå er det visst gang på 2årsjekslene, og dermed litt mer forståelig dersom han virker “vanskelig” i matveien. Han begynner også å bli litt mer vågal i bassenget. Han var jo så flink når vi gikk på babysvømming med han, men siden vi ikke har holdt det ved like så har han utviklet en del skepsis til bassenget. Jeg har satt oss opp på småbarnsvøm på Delfinen i Sandnes, så krysser fingrene for at vi kommer inn der etter hvert og får gjort han mer trygg på vannet igjen.

Under oppholdet her på Rhodos har jeg lest boken “Den grønne sirkelen” som jeg skal blogge om for bokbloggturnéen denne våren. Litt kjipt å være ferdig, for nå har jeg ikke noe å lese på lenger denne ferien. Var i minimarkedet og så etter en ny bok der, men fant ingenting som fristet. Blogginnlegget for bokbloggturnéen er ferdig og lagt til publisering den 15 juni 2012.

Som vanlig har jeg vært sløv angående postkort.. ikke kjøpt noen enda… men må nok få kjøpt og sendt et til verdens beste Gina i det minste før vi drar herfra.